Kan anonymitet redusere ærlighet?

Lurer du på hva ulempene er med anonymitet? Om dette med anonymitet egentlig er så lurt? Det er ikke så rart. En trenger ikke se lenger enn til en del av de populære appene for ungdom for å se hvor farlig og skadelig anonymitet kan være dersom det slippes fritt løs. Under går vi gjennom bekymringer vi har møtt knyttet til deltakeres anonymitet i VOXT.

Bekymring 1: “Hos oss må folk være ærlige. Jeg er redd vi går feil vei dersom vi venner folk til å gjemme seg bak en app for å være ærlige. Vi må være åpne og ha god takhøyde.”

Det er skrevet mye om viktigheten av ærlighet for prestasjoner i arbeidslivet. Det høres veldig bra ut, men kanskje litt vanskelig for mange. Både ledere og ansatte kan kjenne på konfliktskyhet, redsel for å fremstå dum og redsel for å såre. Så kan anonymitet da bli en hvilepute? Kan det gjøre at vi blir mindre villige til å være ærlige når vi ikke bruker verktøyet?

Vår erfaring er det motsatte.

Vi får gjerne tilbakemelding på at grupper har en dypere ærlighet når de bruker verktøyet. Når deltakere så opplever at det de deler anonymt blir tatt godt imot av gruppa, blir det lettere å være mer ærlig også uten verktøyet. Dette rimer med Leif Ove Alnes (Warholms trener) sin observasjon at “Ærlighet uten kjærlighet er brutalitet.” (les mer om dette her)

Når bruk av verktøyet øker tillit, ansvarsfølelse, perspektivtaking og nysgjerrighet i en gruppe, tar deltakerne med seg dette inn i arbeidshverdagen. Det blir lettere å være mer ærlige også i samtaler som ikke er støttet av verktøyet. Ikke minst blir det lettere å være konstruktiv når en ærlig samtale er vanskelig. 

Bekymring 2: “Vi må vite hvem som har sagt hva for å kunne håndtere det riktig.”

Dette kan være en viktig innvending mot å bruke VOXT. Men kanskje sjeldnere enn ved første øyekast. Så hva får du og hva taper du når deltakere får spille inn og ta stilling anonymt? 

Spørsmålet dukker oftest opp når folk vurderer å bruke VOXT til å utvikle folk (for eksempel i utvikling av ledere, medarbeidere eller team). Slik utvikling er gjerne gruppebasert. Vår erfaring er at anonymiteten senker deltakernes terskel for å dele i gruppa. Deltakerne får anledning til både å få og gi hjelp - uten at man har behov for å vite hvem man hjelper. Ofte kan anonymiteten derfor gi både raskere, sterkere og mer varig effekt. Anonymitet kan øke sjansen for at viktige ting kommer opp. Verktøyet gir derimot ingen innsikt i hvem som kom med de aktuelle utfordringene. 

I noen situasjoner kan det være viktig å vite hvem som kom med en sak for å kunne hjelpe. Man kan da oppfordre den som kom med saken til å ta kontakt en-til-en i etterkant. Vi opplever at folk syns det er enklere å ta kontakt i etterkant når en blir sett og ivaretatt i gruppeprosesser ved at tematikk som tas opp blir håndtert godt. Men du har ingen garanti for at du vil få vite hvem som tok opp saken. 

Bekymring 3: “Dette gir risiko for drittslenging og negativitet.”

Dette opplever vi nesten aldri. Men vi har hørt skrekkhistorier fra andre om nettopp dette. Derfor har vi valgt å gi fasilitator full kontroll. Fasilitator kan se gjennom samskapt innhold før dette deles med deltakerne. Det er mulig å skjule og/eller redigere innhold som er upassende. I hele VOXT sin historie vet vi kun om to tilfeller hvor det var nødvendig å filtrere bort upassende innhold. Noe som litt oftere er at noen sender inn det som ledere lett kan oppleve som kritikk dersom det hadde blitt sagt muntlig. I en VOXT-økt er det lov å komme med slike innspill, så lenge en sender med tre ideer til løsning eller tiltak sammen med utfordringen. For leder eller fasilitator blir det da langt lettere å takke for innspillet og lytte til hva gruppa som er samlet mener om saken og hvordan det kan løses dersom dét oppleves som viktig. Leder eller fasilitator kan i mange tilfeller velge å utfordre gruppa på at dette er en sak det er viktig å gjøre noe med - og at man trenger hjelp fra gruppas medlemmer for å løse saken.

Forrige
Forrige

Fra nanolæring til dilemmatrening - hva kan vi lære av sikkerhetsutfordringer fra arbeidshverdagen?

Neste
Neste

Hvorfor alltid tre alternativer?